tag:blogger.com,1999:blog-1943694811794144291.post2103988671129456428..comments2023-08-29T21:12:49.670-07:00Comments on EAP, Europeiska Arbetarpartiet och Lyndon LaRouche: EAP:s kampanj mot Obamas "nazistiska" hälsovårdpolitik stinker!Europeanhttp://www.blogger.com/profile/10535845531791561014noreply@blogger.comBlogger1125tag:blogger.com,1999:blog-1943694811794144291.post-21959443310851383902009-10-01T12:39:05.852-07:002009-10-01T12:39:05.852-07:00Jeg har gjort meg opp en del tanker etter å ha les...Jeg har gjort meg opp en del tanker etter å ha lest bloggen din. EAP/laRouche-bevegelsen er en organisasjon som uttrykker at den arbeider mot et oligarki - en maktelite som bruker alle slags skitne triks og konspirasjoner.<br /><br />Bevegelsen har gitt ut mange bøker, artikler og pamfletter om dette. Noen av disse er meget gode. Den uautoriserte biografien om George Bush (sr) er et av de beste eksemplene. EIR har også publisert en god artikkel om britisk støtte til terror: http://www.larouchepub.com/other/2008/3548letter_albright.html . Dette er stoff som jeg vil anbefale folk å spre, uavhengig av hva de mener om EAP.<br /><br />Samtidig har du påpekt at kvaliteten er varierende. Jeg tenker på f.eks. den første utgaven av Dope Inc og det EIR har gått ut med om borgerkrigen i Rwanda. Du kan sikkert legge til flere eksempler.<br /><br />Når noen går ut med en rekke konspirasjonsteorier, hvor noen er sannferdige og andre er tvilsomme, bør man være på vakt. Blander man seriøse konspirasjoner med tullball, er man nyttig idiot for oligarkiet. Og nyttige idioter (/falske opposisjonelle) finnes der nok av. Jeg har engasjert meg mot korrupsjon og brudd på menneskerettighetene i Norge og møtt på mange eksempler. Jeg skriver om ett eksempel her: www.fampo.info/BR.html .<br /><br />Hva er din mening? Du har kommet med sterk kritikk av LaRouche-bevegelsen, men mener du at den også har materiale som kan brukes og er verd å sitere og spre?<br /><br />Så noen ord om mine erfaringer med organisasjonen. I perioden 2002 - 2004 deltok jeg i organisasjonsarbeidet i noen perioder på til sammen noen måneder. Jeg har for det meste gode minner fra denne tiden og syntes EAP hadde meget fornuftig å fare med. Samtidig reagerte jeg på diverse ting. Jeg husker f.eks. en intern presentasjon 30. juni 2003 hvor budskapet var at glede ikke hadde noe med fysisk nytelse å gjøre, men at glede handlet om å intellektuelle opplevelser og å oppdage naturvitenskapelige prinsipper. At det siste er viktig, er jeg enig i, men å utelukke det første totalt strider mot min og de fleste andre menneskers intuisjon. Å argumentere for/mot hva glede er, er imidlertid ikke like enkelt som å diskutere politiske spørsmål, så jeg syntes foredraget var litt deprimerende. Dette budskapet ble også fremført med stor innlevelse som noe selvfølgelig på flere foredrag i regi av organisasjonen.<br /><br />Et standpunkt jeg var klar over - og sterkt uenig i - allerede før jeg deltok i organisasjonen - var LaRouches forslag om å kriminalisere det å foreslå legalisering av narkotika: "Any person purchasing unlawful substances, or advocating the legalisation of traffic in such substances, or advocating leniency in military or law enforcement policy toward the production or trafficking in drugs, is guilty of the crime of giving aid and comfort to the enemy in time of war." (Dope Inc, tredje utgave, side 577)<br /><br />Jeg nevnte dette for noen medlemmer i flere land. Noen var enige og sa at LaRouche var litt ekstrem i blant. I slutten av april 2003 (tror jeg) deltok jeg i en aksjonsuke i Wiesbaden. Der diskuterte jeg nettopp LaRouches forslag om å begrense ytringsfriheten med to som var sentrale i LYM. Den ene av dem presterte å komme med denne kommentaren: ”Frihet er frihet til å gjøre det som er riktig, ikke frihet til å gjøre det som er galt”. Dette uttrykt i den diskusjon om grensen for lovfestet ytringsfrihet!Erikhttp://30239.vgb.nonoreply@blogger.com